Menneskeretter:

Menneskerettar er rettigheiter folk i alle land har, uansett kjønn, religion, alder eller nasjonalitet. Tanken om dette oppstod for mange hundre år sidan, men forde var det ikkje noko system som sikra desse rettigheitene. Det var da FN blei oppretta dei begynte å få til eit slik system. Verdens erklæringa er det viktigaste grunndokumentet i det internasjonale arbeidet for menneskerettigheiter. Den består av 30 artiklar, og den blei vedtatt den 10. desember 1948. Det er vanleg og dele menneskerettane inn i to grupper, og den første blir kalla politiske og sivile rettigheiter og den andre blir kalla økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheiter.

Politiske og sivile rettigheiter:  

Det handlar om rettssikkerheit, fridom, og rett til og delta politisk i samfunnet. Ytringsfridommen og prinsippet om at alle skal ver like for loven er eksemplar på politiske og sivile rettigheiter.

Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheiter:

Det handlar om at vi får lov til og har vår eigen religion, eigen kultur og slik. Retten til arbeid, utdannalse, eit godt eksempel på slike rettigheiter er gode nok levestandard.

Eg meiner at alle rettigheitene er ikkje like viktige som alle, alle er jo så klart viktige retter, men alle er liksom berre ikkje like viktige. For eksempel at alle har rett til å arbeide, det er ikkje akkurat like viktig som at ein person skulle blitt fengslast for at den hadde ei anna tru.